Møte med den norske kulturen

  • 11.11.2013 kl.14:17 i Blogg

Hvorfor blir du mer redd når du er alene, og det kommer en utlending bak deg? Hvorfor tror du alltid at om noe er galt, så er det en utledning som står bak det? Og når skal Norge forstå at vi er veldig like selv. Mer like enn vi vil innrømme. 

La oss starte med det som skjedde 22. juli 2011. Klokken var 15:25, da en bilbombe detonerte i Regjeringskvartalet i Oslo sentrum. En gjeng med ungdomspolitikere fra partiet FRP stod like utenfor området når det skjedde. Et medlem med utenlandsk opphav fikk slengt kommentarer med skjellsord om hvor forferdelige utlendinger var. Dette kom fra etniske norske. De fleste hadde allerede bestemt seg for at personen som stod bak terrorangrepet var av utenlands opphav, og der fikk norske anklagere noe å tygge på. 

Jeg, som norsk, kan forstå om utlendingene ble glad når drapsmannen var en etnisk norsk mann. Jeg kan forstå lettelsen de fikk. Og etter hendelsen har Norge aldri vært så norsk før. Nettopp fordi alle var ett. Ett stort flerkulturelt samfunn, hvor Norge endelig var samlet. I alle fall for en periode. 

Men hvorfor skal det være sånn at utlendinger må bevise noe for at de skal være norske? Ikke engang de utledningene med norsk statsborgerskap, første- og andregenerasjonsinnvandrere, de som snakker flytende norsk og spiser norsk mat blir regnet som norske. Dette fordi de ikke har et norsk navn og utseende. 

Når to kulturer møtes kan det oppstå kulturkonflikter. Det kan skje med for eksempel opphav for religion, etikk eller livssyn. Religion er noe som lett kan bli et vanskelig tema å snakke om for mange. Det blir forsterket på grunn av den troen folk har til noe som betyr så utrolig mye for hver enkelt person, og trangen de har til å ville leve opp til hva religionen forteller dem. Dermed kan det bli vanskelig å forestille seg hvordan andre, med en annen religion, ser på de forskjellige situasjonene. 

Bruk av symboler som kors og hijab har blitt mye omtalt i media. I november 2013 oppstod det en konflikt om ei kvinnelig programleder for NRK. Hun hadde et smykke, med et lite kors på, rundt halsen. NRK hadde fått inn klager om at korset skulle bli fjernet mens hun var på tv, og siden NRK er eige av staten, og staten skal stå nøytral til religioner, så syns jeg dette er greit. Jeg mener at enten skal alle religiøse symboler bli godtatt, eller så skal ingen. Men, ? det som var i denne saken, var igjen at alle snakket stygt om utledninger, og hvordan de måtte lære å oppføre seg når de bor i et land som Norge. Igjen hadde folk allerede bestemt seg for at disse klagene kom fra utlendinger. Eller kanskje enda mer rettet mot muslimene. Det har ikke komt frem hvem som sendte inn disse klagene, og derfor begynner hjernen min å vri seg når jeg leser kommentarer fra andre som allerede vet. Jeg tenker, hva med humanistene? De som ikke engang lar oss ha kors på bedehusene. Kan det faktisk være noen norske? La oss ikke forhåndsdømme.

Er vi rett og slett redd for det som er ukjent? Eller er vi redd fordi vi tror vi kjenner fasiten, og at de er utstemt? Vi lever i 2014. Folk bør både se og tenkte annerledes. For akkurat som verden utvikler seg, bør menneskets tankemåte og oppførsel også utvikle seg. Vi vil vel ikke henge igjen flere år bak, mens vi stadig prøver å utvikle nåtiden og ser for oss framtiden?  

2 kommentarer

Kaisa Elise

11.11.2013 kl.15:44

Bra skreve :)

Gutt25

11.11.2013 kl.21:51

Enig med deg..du har et åpent sinn. Flere burde tenkt som deg :)

Hilsen en utlending som er født i Norge ;)

Skriv en ny kommentar

, Karmøy

tusenvis av ord, hundrevis av dager, utallige blikk, ubeskrivelige minner. for kontakt: idawh95@gmail.com






hits